Da min far fylte 90 år (mai 2007) bestemte min søster og jeg at vi skulle gi ham en fjelltur i fødselsdagsgave. Selvfølgelig var mor også med. Vi dro til Ruten Fjellstue som vi synes lå passe langt fra Oslo, ca 260km, øverst i Espedalen og ikke langt fra Skåbu. ​Vi regnet med at en langhelg var mer enn nok for en 90 åring, så vi bestilte rom fra 17-19 august 2007

Søstern min hentet mor og far, så kom di og hentet meg.
Det ble noen herlige dager med sol, overskyet og masse vind. Akkurat som det skal være på fjellet.

Far var et fjellmenneske hele sitt liv og han stortrivdes disse dagene. Maken til sprek 90 åring har ikke jeg opplevd noen gang. Han formelig glødet og skulle ut på tur allerede første dagen og se seg rundt. Den turen ble nok litt lengre enn planlagt, men vi kom oss jo rundt og tilbake i god tid før middag. Det var første dagen.

Ved frokostbordet dagen etter diskuterte vi skulle gjøre den dagen. Selvfølgelig ble det både fjelltur og en lang biltur rundt i området. Værgudene viste seg ikke fra sin beste side, men ut skulle vi. Dagen skulle brukes godt. Vi  lot bilen stå og tok beina fatt. Vi skulle til fjels med ferdigsmurt niste og kaffe på termos. Godt vi ikke visste at bakken opp på fjellet var så lang og bratt, da hadde vi nok tatt bilen likevel. Far ble nok sliten, men tok bakken på strak arm og gikk hele veien opp. Far storkoste seg. Det gjorde vi alle forresten.

Mor og far hvilte litt før neste utflukt. Da tok vi bilen, eller rettere, Nina var den eneste som hadde lappen, så hun kjørte. Vi kjørte over til Skåbu, tittet litt rundt der før vi kjørte til nikkelgruvene i Espedalen. Der så vi ruinene av smelteovnene som ligger på Verksodden, omtrent midt i Espedalen. deretter kjørte vi til Gravholmen og Espedal Fjellkirke.

Søndag skulle vi reise hjem. Jeg var tidlig oppe, spiste frokost og tok meg en tur rundt om for å ta de siste bildene. Hjemveien tok vi over fjellet på Per Gynt veien. Vi plukket med oss en haug med dvergbjørk som ga god og sterk duft i bilen og noen dager i sta mi. En kafferast på Skeikampen gjorde godt. Vi var godt slitne alle sammen etter noen fine dager med fjelluft. Og selvfølgelig glemte jeg å lade batteriet til kameraet før vi dro, men noen bilder ble det da før batteriet døde.