Lizette
Kennel Anika ble mitt kennelnavn da Lizette skulle ha sitt første valpekull. Hun var en fantastisk mor, rolig, avbalansert og veldig klok. De egenskapene ga hun videre til barna sine. En natt hun fikk ligge i sengen min, skjedde det noe underlig. Vi lå rygg mot rygg da energiene våre ble ett og vi lå som i en energiboble. Det var veldig sterkt og fra den stunden var vi sjelevenner.
Lizettes store sorg
Det er mange som mener at dyr ikke føler sorg eller smerte om de f.eks. mister noen som står dem nær. Denne lille fortellingen om Lizettes store sorg, håper jeg kan motbevise den oppfatningen. Følelsene jeg snakker om her, går dypere enn den vanlige gjensynsgleden når jeg kommer hjem fra jobb. Dette dreier seg om langt sterkere og dypere følelser som ofte er vanskelige, nesten umulig å fange opp.
Thorax og Tamika
Dette er fortellingen om konsekvensene det får når dyrene vi har ansvar for ikke blir behandlet ordentlig. Det være seg fysisk eller psykisk mishandling over kort eller lengre tid. Det vonde er at det er 2 av Lizette sine valper som har opplevd dette. To skjønne valper som jeg solgte til Blindeforbundets Førerhundskole i Oslo.
Aycko
Aycko er den eneste hanhunden jeg beholdt av eget oppdrett. Han ble født i Lizettes andre valpekull. 8 april 1991 kom han og søsknene til verden. Han var den fineste i dette kullet og selv om jeg egentlig ville beholde en tispe, ble han værende igjen hos meg. Vi gikk på kurs i utstillings teknikk i Nannestad Hundeklubb, men jeg ble aldri no flink til å gå i ringen med ham. Jeg var rett og slett alt for nervøs og det smittet selvfølgelig over på ham.
Luna
en vakker, hvit storpuddel, født 1. august 2006. Hun var en leken, hengiven sjel som jeg elsket fra første stund jeg så henne. Jeg hentet henne da hun var 8 uker og siden var vi uadskillelige. Hun hjalp meg gjennom flere vanskelige stunder. De siste årene hanglet hun etter en hysterektomioperasjon som nesten tok livet av henne.
Tell
Hjelp…. jeg har fått en pitbulldinosaurstorpuddelvalp i hus. Joda, jeg snakker om min søte, godmodige og forsiktige Tell. For slik var han helt til han rundet 4 mnd. Da oppdaget han at han hadde en egen stemme. Alt jeg prøvde å megle, lokke med godbiter, eller godsnakke med silkemyk stemme var bare tull synes Tell.