Det er november 2019 og snøen laver fjærlett og hvit ned utenforstuevinduet mitt. Jeg vet ikke hvorfor, men den gir meg en veldig god følelse. En ideell dag og planlegge ​ny hage. ​​​Da jeg flyttet til huset mitt tidlig på åttitallet, brukte vi jernbanesviller som skille mellom tomtene. Og der har de ligget hele tiden siden.

Tidligere i sommer skulle naboen sette opp nytt gjerde rundt tomten sin. Det var da snekkeren oppdaget at svillene var pill råtne. Han anbefalte at de ble fjernet før han kunne sette opp gjerde. Vi ble enige om at jeg betalte for ny mur og naboen nytt gjerde. Den lyse muren på min side ble faktisk så fin at jeg gjorde en avtale med snekkeren om videre jobb hos meg våren (2020). Det var det som satte fantasien i gang om at ny hage endelig kunne realiseres.

Hagen bak huset skal jeg ha mange stauder og sommerblomster. Jeg elsker roser, så jeg må ha mange. Dessuten er jeg på jakt etter en klatrerose vi hadde på Trasop der jeg vokste opp. Den hadde massevis av remonterende, røde roser. Og di duftet aldeles nydelig. 

Jepp, jeg har store planer for hagen, både bak og foran huset. Snekkeren tar bort resten av jernbanesvillene og setter opp ny mur. Så fjerner han den gamle rosehekken mot lekeplassen og setter opp gjerde som fortsetter langs hekken til naboen på andre siden helt ned til hjørnet av huset mitt.

Jeg tenker å sette opp en rosebue med klatreroser mot terrassen bak huset. Potentillaen skal vekk, noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge. Jeg må nok sette opp nytt gjerde mot ene naboen. Det som står der nå faller fra hverandre bare du ser på det. Det er egentlig naboens, men han har visst ikke råd til å sette opp nytt. Så da blir det vel opp til meg…..  

I tankene leker jeg også med å sette opp en liten ”skrivehule” i et hjørne av hagen. Et sted jeg kan få inspirasjon Men den kommer i så fall helt til slutt.

Så må jeg ha helt ny platting rundt huset. Snekkeren som lagde den gamle i 2014, hadde ikke peiling på hvordan han skulle gjøre det. Jeg hadde ikke råd til grus, så avtalen jeg gjorde med sjefen hans, var sort duk mot plenene og rammen oppå. Dagen de begynte, gikk jeg litt til og fra kjøkkenvinduet og titta. Han glemte hele duken og la rammen rett på gresset. Da jeg påpekte det, fikk jeg beskjed om at de i stedet skulle legge duk mellom spikerslagene og feste duken til disse. Å løfte opp hele rammen igjen, for så å legge på duken, var han ikke interessert i nei.

Jeg fatter bare ikke hvordan han tenkte. Duken ble klippet i så smale remser at den ikke kunne festes til spikerslagene. I stedet for å kjøpe ny duk og gjøre ordentlig arbeid, la han de smale remsene rett på plenen og begynte å spikre fast terrassebordene. Den dagen blåste det ganske kraftig, så det skal vel ikke mye fantasi til for å skjønne hvordan det endelige resultatet ble.